Første dag av FISM (mandag 9. juli)

Igår kom jeg frem til Blackpool, fikk registrert meg som kongressdeltager, fant hotellet mitt (som ikke var blant verdens beste, men hva kan man vente til den prisen?), og møtte en hel gjeng av de andre norske tryllekunstnerne her.

Først idag begynte selve kongressen. Endelig var den magiske uken igang. Først en tur innom dealerne, og deretter den offisielle åpningen av programmet. Presidenten for FISM gjennom mange år, Eric Eswin, startet som han har pleid å gjøre med å hilse deltagerne velkommen på en hel rekke språk, og fortalte deretter at han iår går av som president. Hans etterfølger vil bli valgt senere i uka. Stedet for neste FISM (om tre år) vil også bli valgt i løpet av uka; det står mellom Korea og Italia. Deretter var åpningsshowet igang.

Først ut var britiske Marc Oberon, som kom høyt i close-up i Beijing for tre år siden, og som også har gjestet Magisk Cirkel Norge med både close-up og mentalisme. Denne gang var det en helt annen side av Marc Oberon vi fikk se; en sceneakt basert på black-art og sveveeffekter, med neonkledde dansere, svevende fisk, lysende zombie-kuler som utvidet seg og trakk seg sammen - og ikke minst lyssverd-fekting à la Star Wars mot usynlig motstander. Morsomme idéer, men jeg synes akten kunne hatt litt strammere regi, da det ble litt ensformig i lengden.

Neste var en elev-og-mester-akt med tyske Voronin og Svetlana, som nok var ment komisk, men som egentlig var et langtrukkent gjesp. Ingen trylling å se i akten heller (avispalme gjelder vel ikke helt som trylling?).

Deretter kom den kanskje dårligste trylleakten jeg har sett noen gang; ungarske Jupiter gjorde en serie klassiske tørkle-, rep- og chikagoball-triks - fullstendig uten innlevelse eller publikumskontakt. Jeg har aldri sett noe så fullstendig tomt. Han sto og tryllet for seg selv, men selv ikke høydepunktene/effektene ble aksentuert i forhold til "transport-etappene"... Nesten merkelig at noen har sluppet en sånn fyr opp på en scene, synes jeg.

Duetrylleren Joseph Gabriel fra USA fremtryllet et utall duer i et gjespende stort tempo, men den eneste effekten jeg syntes var verdt å merke seg, og som faktisk var en av de beste effektene jeg så i hele dag, var hvordan han sendte et tørkle inn i en ballong, og så lot en publikummer trekke det ut igjen. En flott og annerledes effekt.

Jeg valgte å bruke dagen på lectures istedet for å se scene-konkurransene, så jeg så to lectures; den ene med Matthew Johnson, og den andre med Axel Hecklau. Kanadiske Matthew Johnson gjorde en fin Any Card At Any Number (som han valgte å ikke forklare), og viste/forklarte ellers et triks med en tyggispakke, en versjon av Cards Across, og en helt grei versjon av Out Of This World som foregikk i tilskuerens hender. Imidlertid synes jeg lecturen hans var noe uinspirert og kjedelig. Tyske Axel Hecklau var bedre, i hvert fall rent teknisk, men hadde lite spennende å komme med. Alt-i-alt burde jeg kanskje ha valgt å se konkurransene istedet.

Utpå kvelden var det Late, Late Gala Show, med Mike Caveney som konfransier. Han gjorde jobben på en helt grei og underholdende måte. Tyske Topas var først ut, og dette er jo en av mine store favoritter. Vi så blant annet en appelsin-til-juice-effekt, og noen mer-eller-mindre standard illusjoner, men alt gjennomført på Topas' spesielle og meget underholdende måte. Amerikanske Tina Lenert gjorde fremførte en magisk og vakker liten historie om vaskedamen som drømmer seg bort, den franske jongløren Poc imponerte med hatt og jonglørballer. Amerikanske Katalin gjorde en etter min mening noe kjedelig manipulasjonsakt hvor hun blant annet stadig byttet farge på hanskene sine.

Etter pausen åpnet belgiske Rafael med en flott vampyr/dracula/goth-akt. Mike Caveney gjorde et litt lengre nummer med pil-og-bue, samt demonstrerte hvordan han ved hjelp av sentrifugalkraft kan beholde kaffen i kaffekoppen sin. Ungarske Soma vant jo scene-konkurransen i FISM for tre år siden, og det er tradisjon at vinneren viser akten sin igjen på gala-showet neste gang. Så også iår; og det var vel ikke helt uten grunn at Soma vant... En meget undreholdende akt, hovedsaklig en manipulasjonsakt, hvor han blant annet tryller frem mobiltelefoner. Som avslutning fikk Topas vise noen illusjoner til... Som Mike Caveney sa da han introduserte Topas for siste gang; denne mannen kunne vært en hel kongress alene - både close-up, scene og lectures - og det ville ikke blitt kjedelig. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Etter showet var det lecture med Henry Evans, men han har jeg sett flere ganger før, og er ikke spesielt begeistret for fyren, så jeg droppet det. I stedet fant jeg veien til Ruskin bar, som også iår viste seg å være stedet der tryllekunstnerne samles når det offisielle programmet er slutt. Jeg så mye bra trylling der, og de holder nok i skrivende stund på fremdeles... Men jeg hadde jo et blogg-innlegg å skrive, og dessuten har jeg tenkt å stå opp tidlig og få med meg mest mulig close-up imorgen.