Gatetrylling i London

Etter FISM, var jeg en tur i London. Jeg hadde fått tips av en jeg ble kjent med under FISM-kongressen at jeg burde ta undergrunnsbanen til Covent Garden stasjon. Ganske riktig, på et gatehjørne i nærheten av Covent Garden stasjon sto gatetryllerne i kø - og tryllet ca 10-15 minutter hver for tilfeldig forbipasserende. Ikke helt FISM-klasse på gatetryllerne her, men absolutt grei underholdning. Tenkte jeg bare skulle nevne det, om noen skal en tur til London...

Sjette og siste dag på FISM

Også idag startet jeg med å gå på noen lectures.

Først ut var Cameron Francis, som holdt en helt grei lecture med flere triks og idéer jeg kanskje kommer til å bruke. Dessuten klarte jeg faktisk å foreslå en forbedring på ett av triksene hans - før han har produsert det for salg... :)

Neste lecture jeg så var med Michael Weber. Mange hadde sagt at hans lecture var kongressens hittil beste, så jeg måtte jo benytte anledningen til å se hva han hadde å by på. Mannen er jo genuint morsom, så det er god underholdning å høre på ham, men jeg hadde kanskje ventet for mye. En veldig bra lecture, men jeg var likevel litt skuffet. Det jeg syntes var mest interessant, var at han sa han ikke liker å lyve, og derfor "let the spectators lie to themselves".

Finaleshowet inneholdt førsteplasene i de ulike kategoriene (det er ikke alltid det blir delt ut førsteplass, det kommer an på poengsummen som oppnås):

Close-up (alle disse aktene har jeg merket meg og omtalt tidligere)

• Kortmagi: Jan Logemann (Tyskland) - ikke uventet, dette var en av mine favoritter


• Mikromagi: Andost (USA) - litt overraskende, for det første at dette ikke var i klassen kortmagi, siden det var en ren kort-akt, og ellers var det kanskje enkelte andre jeg håpet skulle få denne prisen, men for all del, dette var uten tvil en av de fem-seks beste aktene i close-up


• Salongmagi: Yann Frisch (Frankrike) - noe annet ville vært merkelig...!

Scene

• Illusjoner: Prince of Illusions (Nederland) - et fantastisk bra illusjonsshow, muligens det beste jeg har sett noen gang - her var illusjonene nemlig vevd inn i en historie, som ga en slags mening til hvorfor illusjonisten ble puttet i kasser og prøvde å komme seg ut igjen - en historie om et mareritt...


• Manipulasjon: Yu Ho-Min (Syd-Korea) - når det først skal være manipulasjon, er dette måten å gjøre det på - langsomt, stilrent, mystisk, magisk!


• Komedie: Dobie Mandouble (Belgia) - en av de morsomste ringspill-rutiner jeg har sett!


• Generell magi: Marko Karvo (Finland) - den moderne mester i duetryll, vel fortjent seier!

Ellers ble det avslørt at Domenico Dante overtar stafettpinnen som president for FISM etter Eric Eswin, og at neste FISM, i 2015, blir avholt i Rimini, Italia. Jeg har aldri vært i Italia, så det passer fint - jeg kan gjerne reise dit...

Etter finaleshowet var det enda en lecture, kongressens siste, med Mark Mason. Han demonstrerte en veldig enkel versjon av Three Card Monte som jeg har lyst til å prøve ut, snakket mer om the Attitude Force, og demonstrerte noe han kalte The Put & Take Move - alt sammen ting jeg tror er verdt å øve på. Han viste en hel del annet også, og det var en underholdende og lærerik sesjon.

Deretter var det premieutdelingsshow. Da premiene var delt ut, var det en hel skokk folk som reiste seg, både bak meg og foran meg, og jeg fulgte strømmen ut, og trodde showet var slutt. Jeg satt lenge i baren i hyggelig konversasjon med en del folk, men innså etter hvert at det nok bare hadde vært pause, og at showet faktisk fremdeles pågikk... Imidlertid tror jeg ikke jeg gikk glipp av så mye; da showet endelig var over, fikk jeg høre kommentarer som "det dårligste showet jeg har sett i hele mitt liv" og "hvis noen tryller mer for meg nå, skyter jeg meg"!

Til slutt skulle det være avslutningsfest, men da jeg innså at man måtte betale for maten, det ikke var ledige plasser, og Jay Scott Berry fant frem gitaren for å underholde oss, tenkte jeg det var like greit å dra tilbake til hotellet for å pakke istedet...

Til slutt vil jeg gjerne få gratulere Johan Ståhl med en velfortjent 2. plass:

Femte og nestsiste dag på FISM

Jeg brukte mye av dagen på lectures. Først med to som også har holdt lectures i Oslo, nemlig Joshua Jay og David Stone. Begge disse var gode lectures, men mye av materialet hadde jeg jo sett tidligere.

Deretter var jeg på "masterclass", hvor åtte ulike tryllekunstnere demonstrerte ett triks hver. Jay Scott Berry viste hvordan han fikk en knute til å forsvinne fra et silketørkle, Eric Jones viste en mynt-transposisjon, Michael Ammar viste hvordan han tryllet frem mobiltelefonen sin fra en tom konvolutt, Boris Wild viste hvordan fem tilfeldige kort ble til en royal straight flush, Shoot Ogawa viste et (for meg nytt) move til Ninja Rings (som jeg umiddelbart fikk lyst til å øve inn), Mark Mason viste en genial versjon av classic force (samt en måte å få en mynt til å gå inn i kortesken og havne på toppen av et valgt kort), Michael Weber viste en helt suveren måte å holde overiskt over noen av kortene i stokken på, og Marc Oberon gikk gjennom sin versjon av Any Card Called For.

Jeg var en snartur innom lecturen til Chad Long, som var interessant nok, men jeg måtte gå tidlig for å sikre meg en bra plass på neste lecture...

...som var med Gregory Wilson - et fyrverkeri av en lecture - mannen er et oppkomme av idéer, og i tillegg underholdt han oss med en lommetyv-akt på en stakkers utvalgt, til stående applaus fra salen.

Kveldens Internastional Gala Show var etter min mening det beste av de store showene til nå, men det begynner å bli sent, så hva showet inneholdt får dere lese andre steder. :)

Som avslutning på kvelden så jeg Beat The Wand - en uhøytidelig konkurranse i baren.

Fjerde dag på FISM (torsdag 12. juli)

Dette var tredje og siste dag med close-up-konkurranser, og det var en hel rekke akter det var verdt å merke seg her.

Danske Cheff Magic gjorde en fin rutine, hvor han blant annet svelget en gulrot og et barberblad, og så kuttet opp gulroten i magen. En humoristisk og annerledes akt, som så ut til å treffe publikum.

Italieneren Vittorio Belloni gjorde en matrix-rutine med gjennomsiktige kort, basert på en sterk dose misdirection. Han avsluttet akten med quickchange til gjennomsiktige klær! God akt, men en heller merkelig avslutning, synes jeg.

Javi Santos fra Spania gjorde en matrix-rutine med terninger og speil - hvor speilene ble brukt til å magisk flytte terningene ved at man så både terningen og et speilbilde. Snedig og godt tenkt! Deretter gikk det over i en die-stacking-rutine med de samme terningene. Annerledes og fint utført, synes jeg.

Svenske Johan Ståhl, som vi hadde gleden av å ha besøk av under Magiske Timer i Stavanger, gjorde mer-eller-mindre den samme akten. Riktignok med noen små endringer/forbedringer, men i store trekk den samme akten som vi så i Beijing for tre år siden. En usedvanlig flott akt, hvor han gjør det geniale grepet å trylle for en enkelt tilskuer, i stedet for å trylle for hele salen. Jeg håper han kommer til finalen, men tror nok ikke akten hans vinner.

Amerikaneren Andost ga utttrykket "rainbow-deck" en helt ny (eller i hvert fall utvidet mening).

Hayashi fra Tyskland hadde en fin begerspill-rutine, som startet med pappbegre. Rutinen startet imidlertid litt tamt, så det spørs om det er bra nok... Men sluttladninger med en kjempestor stålkule og tre levende lys var imponerende.

Franskmannen Ludovic Julliot spilte Don Corleone, og tryllet blant annet med penger. En av de aktene som folk kommer til å huske etter kongressen.

Publikumsvinneren var uten tvil franskmannen Yann Frisch, som spiller en lettere sinnsyk person som lar seg forvirre av en mugge, en kopp, og noen tomater. Denne akten hadde jeg sett på YouTube før, men den var hundre ganger bedre live. Publikum hylte av latter, og mannen fikk en stående applaus som begynte før akten var helt ferdig... Mitt tips er at dette er årets vinner i close-up.

Jeg hadde håpet på en god akt fra finske Kristian Nivala, men må si jeg egentlig ble litt skuffet. Mye god magi, men jeg opplevde akten som rotete og forvirrende.

Ellers hender det man ser gode/rare idéer i akter som kanskje ikke er hundre prosent topp ellers. Som eksempel kan jeg nevne spanske Hector Mancha, som la kortstokken sin i hatten, og prøvde å vugge kortene i søvn...

De som har laget programmet for FISM iår, har gjort det underlige grepet å ikke nevne hva de ulike lectures skal handle om i programheftet. Man må derfor velge lectures litt tilfeldig (det er flere parallelle). Dermed havnet jeg på en lecture om quickchange idag - en lecture jeg neppe hadde gått på hvis jeg hadde visst hva den skulle handle om. Lecturen var med tyskerne Sos & Victoria Petrosyan. Tolvåringen fra Comedy Capers Showet dukket plutselig opp igjen (han var nemlig sønnen deres), og demonstrerte både kortskyting à la Jeff McBride og quickchange. Det var ellers morsomt å se Sos & Vitoria vise hvordan en haug kjoler kan pakkes utenpå hverandre, og å få et lite innblikk i hvordan quickchange fungerer (en side ved magien som jeg aner fint lite om).

Banketten var en buffet hvor man kunne velge mellom seks ulike matstiler (italiensk, tysk, engelsk, spansk, amerikansk, kinesisk) - og tjue meter kø hvert sted... Litt klønete organisert, men god mat og jeg fikk jo spist meg sånn passe mett.

Etter banketten marsjerte vi i flokk til Tower Cirkus, hvor det var akrobatisk sirkusforestilling. Et kjempebra show (uten snev av trylling).

FISM dag tre (onsdag 11. juli)

For de som ikke har skjønt det, er det close-up som interesserer meg mest. Også idag startet jeg dagen med å se samtlige close-up-akter, og som vanlig har jeg notert meg noen navn det er verdt å merke seg.

Ganske tidlig i programmet fikk vi se en fantastisk akt med tyskeren Jan Logemann. Dette er en av de to beste aktene jeg har sett hittil i konkurransen - og begge avsluttet med et "impossible object". Den "umulige gjenstanden" denne gangen var et glass, som hadde inneholdt vann og en gullfisk, og som det var sluppet et signert kort oppi - og plutselig var det ikke lenger vann, men en solid blokk av gjennomsiktig materiale - alt innstøpt, og tilsynelatende i løpet av bare sekunder... (Se bilde nedenfor.) Men det var ikke dette som imponerte meg mest i denne akten, men noe helt annet: En publikummer har tenkt på et kort (uten noen gang å nevne hvilket). Tryllekunstneren holder opp ett spillkort, en joker, og forklarer at jokeren kan forvandle seg til et hvilket som helst kort. Han spør tilskueren hvilket kort hun hadde i tankene, får til svar "kløver konge", og sekunder etterpå vifter han litt med jokeren, og den har forvandlet seg til nettopp dette kortet!

En annen av dagens gode akter, var Red Tsai fra Taiwan. Han gjorde en relativt klassisk begerspill-rutine, men hvor kulene var byttet ut med Mahjong-brikker, og hvor det til stadighet dukket opp fulle whisky-glass under begrene. Akten sluttet med at en fullstendig mur av Mahjong-brikker dukket opp midt på bordet!

Spanske Jaque er også et navn å merke seg; han gjorde en slags matrix-rutine, hvor myntene først forvandlet seg til poker-chips, deretter til terninger, og så tilbake igjen. Flott og stilrent utført.

Ellers var det en del akter som inneholdt gode idéer, uten at jeg dermed synes akten som sådan helt nådde opp. Vi så blant annet tyske Patrick Lehmann som gal vitenskapsmann, som hadde oppfunnet "the atomizer", dryppet en dråpe av denne på bordet, og gjorde mynt-gjennom-bordet med den mest effektive bruken av Smoke jeg hittil har sett.

Kanadiske Shin Lim gjorde en kort-akt basert på idéer hentet fra filmen Inception, men jeg følte at akten hans var noe uferdig, og kanskje kunne trengt litt bedre regi. Men at han omtalte kortene som "minner" og ikke som "kort", synes jeg var en god idé.

En annen morsom effekt, som sikkert kan brukes i andre sammenhenger, og som jeg aldri har sett tidligere, var når amerikanske Pattrick Przysiecki spant en globus og så stanset den med fingeren på eksakt riktig sted flere ganger. Akten var ellers temmelig hjelpeløs, men akkurat den effekten likte jeg.

Etter close-up, gikk jeg først på lecture med Michael Ammar. Dette var en veldig interessant lecture. For det første snakket han om hvordan han valgte ut hvilke triks som ville egne seg for å vises da han skulle være gjest i David Letterman Show. Her var det mye interessante tanker rundt hva som ville (og ikke ville) egne seg for denne spesielle settingen. I tillegg viste han en versjon av begerspillet der tilskueren tilsynelatende utfører trikset - til forundring for både seg selv og de andre tilskuerne... Michael Ammar viste også frem et par begerspill-moves som for meg var totalt ukjente, og som jeg gleder meg til å prøve ut i praksis.

Så var det lecture med Eberhart Riese og Topas. De snakket om hva som skal til for at en akt blir god, hvordan man bygger opp en trylleakt, og ikke minst hvor man bør gå for å finne inspirasjon og idéer. Blant annet hentet de mye inspirasjon fra filmer, noe de også viste eksempler på.

Kveldens siste programpost var Comedy Capers Gala Show. Tyske Voronin åpnet som mislykket tryllekunstner, en ganske underholdende akt. Deretter blåste tyskeren Mr Blub såpebobler - og det var vakkert men litt langtrukkent. Briten John Archer underholdt med en kombinasjon av stand-up og trylling, og jeg moret meg. Deretter fikk vi et gjensyn med britiske Clive Webb & Danny Adams, og akkurat som under åpningsshowet ble dette for slap-stick for min smak. Folk er forskjellige, noen liker sånn kaste-maling-på-hverandre-humor, men det er ikke helt min greie.

En ung gutt (ca tolv?) dukket så opp på scenen, og gjorde en meget vakkert utført Chikago-ball-rutine. Synd jeg ikke noterte meg navnet hans...

Britiske The Great Nardini gjorde en til tider ganske morsom parodi på klassisk trylling.

Amerikanske Stan Allen avsluttet det hele med et helt A4 Las Vegas kasse-show - med tiger i bur som avslutning på det hele.

Kveldens show var kanskje ikke helt i topp-klasse, men jeg moret meg, og en del av aktene var godt over middels.

...og så avslutet jeg kvelden med noen øl på Ruskin igjen - stedet hvor man bl.a. ser profesjonelle utøvere tabbe seg ut ved f.eks. å glemme å ta ut jokerne fra kortstokken før de gjør en rutine som er bygget på matematiske prinsipper... :)

Andre dag på FISM (tirsdag 10. juli)

Dette ble en lang dag, og jeg er ganske trøtt, så da spørs det om jeg orker å skrive langt.

Jeg så alle close-up-aktene idag; nitten stykker deltagere ialt. Det var noen få akter som i mine øyne skilte seg positivt ut. Sveitsiske Pierric gjorde en meget underholdende akt hvor han spilte nærvøs, og fikk dårligere og dårligere tid underveis - en akt som ellers inneholdt et korttriks, en matrix-rutine og en begerspill-rutine. Spesielt var matrix-rutinen morsom, hvor han kun la ut myntene, kikket på klokka, og sa at "beklager, jeg har ikke tid til alt, vi må hoppe rett til slutten" - og da lå myntene allerede som de skulle avslutningsvis! Koreanske Zeki Yoo hadde en sjarmerende og morsom kortrutine, hvor kortene flyttet seg ettersom han flyttet et klistremerke bakpå kortene. Dagens store høydepunkt var uten tvil australske Simon Coronel, som skar til et valgt kort, lenket det sammen i en umulig posisjon, og deretter lenket fast en ring i kortet. (Se vedlagte bilder!)

Etter close-up var jeg først på en helt OK lecture med John Archer (han kommer til Magiske Timer), og deretter på en lecture med Jay Scott Berry som var så kjedelig og uinspirerende at jeg gikk.

På kvelden var det Close-Up Magic Gala Show, men av en eller annen grunn virket det ikke som om utøverne tok jobben med å underholde særlig alvorlig. Kanskje hang dette sammen med at dette showet ble kjørt i to omganger, og at jeg var i pulje to? Uansett, selv utøvere som jeg vet kan mye bedre, virket uinspirerte. Først ut var Matthew Johnson, som var enda dårligere enn han var på sin lecture - jeg skjønner ikke at den mannen kan være profesjonell artist overhodet. Deretter en slapp og lite engasjert Shoot Ogawa - en person jeg har sett mange ganger før, og som jeg vanligvis gleder meg til å se opptre. Heller ikke Mark Mason, Michael Weber eller Kozmo virket særlig i form... Endelig dukket Boris Wild opp, og gjorde en stillferdig og vakker kortrutine. Deretter gjorde Marc Oberon sin "Kong Midas"-akt fra FISM for tre år siden, en akt som i grunnen er ganske fin. David Stone surret og rotet til alt i akten sin - man kunne nesten mistenke ham for å ha tatt noen drinker for mye på forhånd. Alt-i-alt et nærmest bortkastet close-up-show, synes jeg.

Første dag av FISM (mandag 9. juli)

Igår kom jeg frem til Blackpool, fikk registrert meg som kongressdeltager, fant hotellet mitt (som ikke var blant verdens beste, men hva kan man vente til den prisen?), og møtte en hel gjeng av de andre norske tryllekunstnerne her.

Først idag begynte selve kongressen. Endelig var den magiske uken igang. Først en tur innom dealerne, og deretter den offisielle åpningen av programmet. Presidenten for FISM gjennom mange år, Eric Eswin, startet som han har pleid å gjøre med å hilse deltagerne velkommen på en hel rekke språk, og fortalte deretter at han iår går av som president. Hans etterfølger vil bli valgt senere i uka. Stedet for neste FISM (om tre år) vil også bli valgt i løpet av uka; det står mellom Korea og Italia. Deretter var åpningsshowet igang.

Først ut var britiske Marc Oberon, som kom høyt i close-up i Beijing for tre år siden, og som også har gjestet Magisk Cirkel Norge med både close-up og mentalisme. Denne gang var det en helt annen side av Marc Oberon vi fikk se; en sceneakt basert på black-art og sveveeffekter, med neonkledde dansere, svevende fisk, lysende zombie-kuler som utvidet seg og trakk seg sammen - og ikke minst lyssverd-fekting à la Star Wars mot usynlig motstander. Morsomme idéer, men jeg synes akten kunne hatt litt strammere regi, da det ble litt ensformig i lengden.

Neste var en elev-og-mester-akt med tyske Voronin og Svetlana, som nok var ment komisk, men som egentlig var et langtrukkent gjesp. Ingen trylling å se i akten heller (avispalme gjelder vel ikke helt som trylling?).

Deretter kom den kanskje dårligste trylleakten jeg har sett noen gang; ungarske Jupiter gjorde en serie klassiske tørkle-, rep- og chikagoball-triks - fullstendig uten innlevelse eller publikumskontakt. Jeg har aldri sett noe så fullstendig tomt. Han sto og tryllet for seg selv, men selv ikke høydepunktene/effektene ble aksentuert i forhold til "transport-etappene"... Nesten merkelig at noen har sluppet en sånn fyr opp på en scene, synes jeg.

Duetrylleren Joseph Gabriel fra USA fremtryllet et utall duer i et gjespende stort tempo, men den eneste effekten jeg syntes var verdt å merke seg, og som faktisk var en av de beste effektene jeg så i hele dag, var hvordan han sendte et tørkle inn i en ballong, og så lot en publikummer trekke det ut igjen. En flott og annerledes effekt.

Jeg valgte å bruke dagen på lectures istedet for å se scene-konkurransene, så jeg så to lectures; den ene med Matthew Johnson, og den andre med Axel Hecklau. Kanadiske Matthew Johnson gjorde en fin Any Card At Any Number (som han valgte å ikke forklare), og viste/forklarte ellers et triks med en tyggispakke, en versjon av Cards Across, og en helt grei versjon av Out Of This World som foregikk i tilskuerens hender. Imidlertid synes jeg lecturen hans var noe uinspirert og kjedelig. Tyske Axel Hecklau var bedre, i hvert fall rent teknisk, men hadde lite spennende å komme med. Alt-i-alt burde jeg kanskje ha valgt å se konkurransene istedet.

Utpå kvelden var det Late, Late Gala Show, med Mike Caveney som konfransier. Han gjorde jobben på en helt grei og underholdende måte. Tyske Topas var først ut, og dette er jo en av mine store favoritter. Vi så blant annet en appelsin-til-juice-effekt, og noen mer-eller-mindre standard illusjoner, men alt gjennomført på Topas' spesielle og meget underholdende måte. Amerikanske Tina Lenert gjorde fremførte en magisk og vakker liten historie om vaskedamen som drømmer seg bort, den franske jongløren Poc imponerte med hatt og jonglørballer. Amerikanske Katalin gjorde en etter min mening noe kjedelig manipulasjonsakt hvor hun blant annet stadig byttet farge på hanskene sine.

Etter pausen åpnet belgiske Rafael med en flott vampyr/dracula/goth-akt. Mike Caveney gjorde et litt lengre nummer med pil-og-bue, samt demonstrerte hvordan han ved hjelp av sentrifugalkraft kan beholde kaffen i kaffekoppen sin. Ungarske Soma vant jo scene-konkurransen i FISM for tre år siden, og det er tradisjon at vinneren viser akten sin igjen på gala-showet neste gang. Så også iår; og det var vel ikke helt uten grunn at Soma vant... En meget undreholdende akt, hovedsaklig en manipulasjonsakt, hvor han blant annet tryller frem mobiltelefoner. Som avslutning fikk Topas vise noen illusjoner til... Som Mike Caveney sa da han introduserte Topas for siste gang; denne mannen kunne vært en hel kongress alene - både close-up, scene og lectures - og det ville ikke blitt kjedelig. Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Etter showet var det lecture med Henry Evans, men han har jeg sett flere ganger før, og er ikke spesielt begeistret for fyren, så jeg droppet det. I stedet fant jeg veien til Ruskin bar, som også iår viste seg å være stedet der tryllekunstnerne samles når det offisielle programmet er slutt. Jeg så mye bra trylling der, og de holder nok i skrivende stund på fremdeles... Men jeg hadde jo et blogg-innlegg å skrive, og dessuten har jeg tenkt å stå opp tidlig og få med meg mest mulig close-up imorgen.