Dette var tredje og siste dag med close-up-konkurranser, og det var en hel rekke akter det var verdt å merke seg her.
Danske Cheff Magic gjorde en fin rutine, hvor han blant annet svelget en gulrot og et barberblad, og så kuttet opp gulroten i magen. En humoristisk og annerledes akt, som så ut til å treffe publikum.
Italieneren Vittorio Belloni gjorde en matrix-rutine med gjennomsiktige kort, basert på en sterk dose misdirection. Han avsluttet akten med quickchange til gjennomsiktige klær! God akt, men en heller merkelig avslutning, synes jeg.
Javi Santos fra Spania gjorde en matrix-rutine med terninger og speil - hvor speilene ble brukt til å magisk flytte terningene ved at man så både terningen og et speilbilde. Snedig og godt tenkt! Deretter gikk det over i en die-stacking-rutine med de samme terningene. Annerledes og fint utført, synes jeg.
Svenske Johan Ståhl, som vi hadde gleden av å ha besøk av under Magiske Timer i Stavanger, gjorde mer-eller-mindre den samme akten. Riktignok med noen små endringer/forbedringer, men i store trekk den samme akten som vi så i Beijing for tre år siden. En usedvanlig flott akt, hvor han gjør det geniale grepet å trylle for en enkelt tilskuer, i stedet for å trylle for hele salen. Jeg håper han kommer til finalen, men tror nok ikke akten hans vinner.
Amerikaneren Andost ga utttrykket "rainbow-deck" en helt ny (eller i hvert fall utvidet mening).
Hayashi fra Tyskland hadde en fin begerspill-rutine, som startet med pappbegre. Rutinen startet imidlertid litt tamt, så det spørs om det er bra nok... Men sluttladninger med en kjempestor stålkule og tre levende lys var imponerende.
Franskmannen Ludovic Julliot spilte Don Corleone, og tryllet blant annet med penger. En av de aktene som folk kommer til å huske etter kongressen.
Publikumsvinneren var uten tvil franskmannen Yann Frisch, som spiller en lettere sinnsyk person som lar seg forvirre av en mugge, en kopp, og noen tomater. Denne akten hadde jeg sett på YouTube før, men den var hundre ganger bedre live. Publikum hylte av latter, og mannen fikk en stående applaus som begynte før akten var helt ferdig... Mitt tips er at dette er årets vinner i close-up.
Jeg hadde håpet på en god akt fra finske Kristian Nivala, men må si jeg egentlig ble litt skuffet. Mye god magi, men jeg opplevde akten som rotete og forvirrende.
Ellers hender det man ser gode/rare idéer i akter som kanskje ikke er hundre prosent topp ellers. Som eksempel kan jeg nevne spanske Hector Mancha, som la kortstokken sin i hatten, og prøvde å vugge kortene i søvn...
De som har laget programmet for FISM iår, har gjort det underlige grepet å ikke nevne hva de ulike lectures skal handle om i programheftet. Man må derfor velge lectures litt tilfeldig (det er flere parallelle). Dermed havnet jeg på en lecture om quickchange idag - en lecture jeg neppe hadde gått på hvis jeg hadde visst hva den skulle handle om. Lecturen var med tyskerne Sos & Victoria Petrosyan. Tolvåringen fra Comedy Capers Showet dukket plutselig opp igjen (han var nemlig sønnen deres), og demonstrerte både kortskyting à la Jeff McBride og quickchange. Det var ellers morsomt å se Sos & Vitoria vise hvordan en haug kjoler kan pakkes utenpå hverandre, og å få et lite innblikk i hvordan quickchange fungerer (en side ved magien som jeg aner fint lite om).
Banketten var en buffet hvor man kunne velge mellom seks ulike matstiler (italiensk, tysk, engelsk, spansk, amerikansk, kinesisk) - og tjue meter kø hvert sted... Litt klønete organisert, men god mat og jeg fikk jo spist meg sånn passe mett.
Etter banketten marsjerte vi i flokk til Tower Cirkus, hvor det var akrobatisk sirkusforestilling. Et kjempebra show (uten snev av trylling).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.