FISM dag tre (onsdag 11. juli)

For de som ikke har skjønt det, er det close-up som interesserer meg mest. Også idag startet jeg dagen med å se samtlige close-up-akter, og som vanlig har jeg notert meg noen navn det er verdt å merke seg.

Ganske tidlig i programmet fikk vi se en fantastisk akt med tyskeren Jan Logemann. Dette er en av de to beste aktene jeg har sett hittil i konkurransen - og begge avsluttet med et "impossible object". Den "umulige gjenstanden" denne gangen var et glass, som hadde inneholdt vann og en gullfisk, og som det var sluppet et signert kort oppi - og plutselig var det ikke lenger vann, men en solid blokk av gjennomsiktig materiale - alt innstøpt, og tilsynelatende i løpet av bare sekunder... (Se bilde nedenfor.) Men det var ikke dette som imponerte meg mest i denne akten, men noe helt annet: En publikummer har tenkt på et kort (uten noen gang å nevne hvilket). Tryllekunstneren holder opp ett spillkort, en joker, og forklarer at jokeren kan forvandle seg til et hvilket som helst kort. Han spør tilskueren hvilket kort hun hadde i tankene, får til svar "kløver konge", og sekunder etterpå vifter han litt med jokeren, og den har forvandlet seg til nettopp dette kortet!

En annen av dagens gode akter, var Red Tsai fra Taiwan. Han gjorde en relativt klassisk begerspill-rutine, men hvor kulene var byttet ut med Mahjong-brikker, og hvor det til stadighet dukket opp fulle whisky-glass under begrene. Akten sluttet med at en fullstendig mur av Mahjong-brikker dukket opp midt på bordet!

Spanske Jaque er også et navn å merke seg; han gjorde en slags matrix-rutine, hvor myntene først forvandlet seg til poker-chips, deretter til terninger, og så tilbake igjen. Flott og stilrent utført.

Ellers var det en del akter som inneholdt gode idéer, uten at jeg dermed synes akten som sådan helt nådde opp. Vi så blant annet tyske Patrick Lehmann som gal vitenskapsmann, som hadde oppfunnet "the atomizer", dryppet en dråpe av denne på bordet, og gjorde mynt-gjennom-bordet med den mest effektive bruken av Smoke jeg hittil har sett.

Kanadiske Shin Lim gjorde en kort-akt basert på idéer hentet fra filmen Inception, men jeg følte at akten hans var noe uferdig, og kanskje kunne trengt litt bedre regi. Men at han omtalte kortene som "minner" og ikke som "kort", synes jeg var en god idé.

En annen morsom effekt, som sikkert kan brukes i andre sammenhenger, og som jeg aldri har sett tidligere, var når amerikanske Pattrick Przysiecki spant en globus og så stanset den med fingeren på eksakt riktig sted flere ganger. Akten var ellers temmelig hjelpeløs, men akkurat den effekten likte jeg.

Etter close-up, gikk jeg først på lecture med Michael Ammar. Dette var en veldig interessant lecture. For det første snakket han om hvordan han valgte ut hvilke triks som ville egne seg for å vises da han skulle være gjest i David Letterman Show. Her var det mye interessante tanker rundt hva som ville (og ikke ville) egne seg for denne spesielle settingen. I tillegg viste han en versjon av begerspillet der tilskueren tilsynelatende utfører trikset - til forundring for både seg selv og de andre tilskuerne... Michael Ammar viste også frem et par begerspill-moves som for meg var totalt ukjente, og som jeg gleder meg til å prøve ut i praksis.

Så var det lecture med Eberhart Riese og Topas. De snakket om hva som skal til for at en akt blir god, hvordan man bygger opp en trylleakt, og ikke minst hvor man bør gå for å finne inspirasjon og idéer. Blant annet hentet de mye inspirasjon fra filmer, noe de også viste eksempler på.

Kveldens siste programpost var Comedy Capers Gala Show. Tyske Voronin åpnet som mislykket tryllekunstner, en ganske underholdende akt. Deretter blåste tyskeren Mr Blub såpebobler - og det var vakkert men litt langtrukkent. Briten John Archer underholdt med en kombinasjon av stand-up og trylling, og jeg moret meg. Deretter fikk vi et gjensyn med britiske Clive Webb & Danny Adams, og akkurat som under åpningsshowet ble dette for slap-stick for min smak. Folk er forskjellige, noen liker sånn kaste-maling-på-hverandre-humor, men det er ikke helt min greie.

En ung gutt (ca tolv?) dukket så opp på scenen, og gjorde en meget vakkert utført Chikago-ball-rutine. Synd jeg ikke noterte meg navnet hans...

Britiske The Great Nardini gjorde en til tider ganske morsom parodi på klassisk trylling.

Amerikanske Stan Allen avsluttet det hele med et helt A4 Las Vegas kasse-show - med tiger i bur som avslutning på det hele.

Kveldens show var kanskje ikke helt i topp-klasse, men jeg moret meg, og en del av aktene var godt over middels.

...og så avslutet jeg kvelden med noen øl på Ruskin igjen - stedet hvor man bl.a. ser profesjonelle utøvere tabbe seg ut ved f.eks. å glemme å ta ut jokerne fra kortstokken før de gjør en rutine som er bygget på matematiske prinsipper... :)