Andre dag på FISM (tirsdag 10. juli)

Dette ble en lang dag, og jeg er ganske trøtt, så da spørs det om jeg orker å skrive langt.

Jeg så alle close-up-aktene idag; nitten stykker deltagere ialt. Det var noen få akter som i mine øyne skilte seg positivt ut. Sveitsiske Pierric gjorde en meget underholdende akt hvor han spilte nærvøs, og fikk dårligere og dårligere tid underveis - en akt som ellers inneholdt et korttriks, en matrix-rutine og en begerspill-rutine. Spesielt var matrix-rutinen morsom, hvor han kun la ut myntene, kikket på klokka, og sa at "beklager, jeg har ikke tid til alt, vi må hoppe rett til slutten" - og da lå myntene allerede som de skulle avslutningsvis! Koreanske Zeki Yoo hadde en sjarmerende og morsom kortrutine, hvor kortene flyttet seg ettersom han flyttet et klistremerke bakpå kortene. Dagens store høydepunkt var uten tvil australske Simon Coronel, som skar til et valgt kort, lenket det sammen i en umulig posisjon, og deretter lenket fast en ring i kortet. (Se vedlagte bilder!)

Etter close-up var jeg først på en helt OK lecture med John Archer (han kommer til Magiske Timer), og deretter på en lecture med Jay Scott Berry som var så kjedelig og uinspirerende at jeg gikk.

På kvelden var det Close-Up Magic Gala Show, men av en eller annen grunn virket det ikke som om utøverne tok jobben med å underholde særlig alvorlig. Kanskje hang dette sammen med at dette showet ble kjørt i to omganger, og at jeg var i pulje to? Uansett, selv utøvere som jeg vet kan mye bedre, virket uinspirerte. Først ut var Matthew Johnson, som var enda dårligere enn han var på sin lecture - jeg skjønner ikke at den mannen kan være profesjonell artist overhodet. Deretter en slapp og lite engasjert Shoot Ogawa - en person jeg har sett mange ganger før, og som jeg vanligvis gleder meg til å se opptre. Heller ikke Mark Mason, Michael Weber eller Kozmo virket særlig i form... Endelig dukket Boris Wild opp, og gjorde en stillferdig og vakker kortrutine. Deretter gjorde Marc Oberon sin "Kong Midas"-akt fra FISM for tre år siden, en akt som i grunnen er ganske fin. David Stone surret og rotet til alt i akten sin - man kunne nesten mistenke ham for å ha tatt noen drinker for mye på forhånd. Alt-i-alt et nærmest bortkastet close-up-show, synes jeg.